Lukas Moodysson

Erik har blitt sparket og vil ha jobben sin tilbake. Når han ikke kan få den tilbake, bestemmer han og to venner seg for å okkupere sjefens kontor.

En gruppe svært forskjellige individer som i 1975 bodde i en kollektiv kalt "Sammen". Nå er det 1999, og kollektivet har blitt verdens minste. Kommunen består av bare to personer – Göran og Klasse. De føler seg litt ensomme, og tanken om et gjenforeningsmøte med sine gamle venner dukker opp.

Tre jenter i 1980-tallets Stockholm bestemmer seg for å danne et punkeband – til tross for at de ikke har noen instrumenter og alle forteller dem at punk er død.

En velstående spilldesigners handlinger forandrer livene til hans kone, deres boende barnevakt og en arbeidende mor.

Poetisk, eksperimentell og annerledes, Container beskrives av Lukas Moodysson som "en svart-hvit stumfilm med lyd" og med følgende ord: "En kvinne i en manns kropp. En mann i en kvinnes kropp. Jesus i Marias mage. Vannet går. Det flommer inn i meg. Jeg får ikke lukket lokket. Hjertet mitt er fullt."

Seksten år gamle Lilja og hennes eneste venn, den unge gutten Volodja, lever i Russland og fantaserer om et bedre liv. En dag forelsker Lilja seg i Andrej, som skal til Sverige, og han inviterer Lilja med for å starte et nytt ...

Åmål er en liten ubetydelig by hvor ingenting noen gang skjer, hvor de nyeste trendene er utdaterte når de kommer dit. Unge Elin har litt av et dårlig rykte når det gjelder gutter, men faktum er at hun er uerfaren på det området. En annen jente på skolen hennes, Agnes, er forelsket i henne, men er for sjenert til å gjøre noe med det. Av en rekke grunner ender Elin opp på Agnes' bursdagsfeiring som den eneste gjesten. De har en jentekveld sammen, men etter det unngår Elin Agnes desperat og nekter til og med å vurdere sine egne følelser overfor Agnes.

Det er 70-tallet og en gruppe svært forskjellige mennesker bor sammen i et kollektiv. En av medlemmenes søster, Elisabeth, trenger et nytt sted å bo med barna sine etter å ha fått nok av sin alkoholiserte og voldelige ektemann. Elisabeth er verken sosialist, feminist eller tilhenger av miljøbevegelsen, men ender opp med å elske å bo i kollektivet hvor de alle lærer av hverandre. Filmen gjør litt narr av mennesker med sterke idealer og "firkantede" sinn, enten de er veganere, kommunister eller folk som absolutt avskyr veganere eller sosialister. Til slutt er filmens budskap at mennesker kan vokse og dra nytte av å knytte bånd til hverandre. Den viser også hvordan vi må tilpasse oss litt for at dette skal fungere, enten gjennom å jobbe med egen oppførsel som påvirker andre mennesker negativt (som alkoholisme eller mishandling) eller behovet for å sette egne grenser og ikke la andre mennesker tråkke på en.