Marylouise Burke

En siste direktesendt varietéforestilling via radio blir en metafor for livets naturlige orden. Et konsept og manus av Garrison Keillor bruker ethvert naturlig og teknisk element ved å jobbe med et tett og sammensveiset ensemble som produserer et ukentlig program for å berolige oss og lede oss gjennom de naturlige, men vanskelige overgangene ved aldring, å bli mindre relevant og deretter å dø, mens nytt, ungt liv utvikler seg og styrkes under våre siste "opptredener." Dette er en sjelden film på grunn av det bemerkelsesverdige ensemblet både foran og bak kamera, og man undres på hvordan den store Robert Altman klarte å samle dem alle på samme sted og tid for å spille inn denne filmen.