Terry Gilliam

Komedielaget tar en titt på livet i alle dets stadier på sin helt egne tullete måte.

Historien om Brian fra Nasaret, født samme dag som Jesus fra Nasaret, som tar en annen vei i livet som fører til samme konklusjon. Brian blir med i en politisk motstandsbevegelse som har som mål å få romerne ut av Judea. Brian oppnår en slags seier når han klarer å male politiske slagord på en hel vegg i byen Jerusalem. Bevegelsen er ikke særlig effektiv, men på en eller annen måte blir Brian en profet og samler sine egne tilhengere. Hans skjebne er imidlertid beseglet, og han lever et meget kort liv.

Hvorfor er vi her, hva handler alt om? Monty Python-teamet prøver å finne ut av det viktigste spørsmålet på jorden: hva er meningen med livet? De gjør dette ved å utforske livets ulike stadier, med fødselen som utgangspunkt. En lege virker mer interessert i utstyret sitt enn i å føde barnet eller ta vare på moren, et romersk-katolsk ektepar har ganske mange barn fordi 'hver sædcelle er hellig'. I livets vekst- og læringsdel deltar katolske skolegutter på en ganske merkelig gudstjeneste og en tilsvarende seksualundervisningstime. Videre til krig, hvor en offisers plan om å angripe blir forpurret av underordnede som vil feire bursdagen hans, og en offisers ben blir bitt av, antagelig, en afrikansk tiger. I midtlivet bestiller et par 'filosofi' på en restaurant, hvoretter filmen fortsetter med levende organtransplantasjoner. De siste leveårene utspilles på en restaurant, hvor det, etter å ha blitt underholdt med sangen 'Isn't It Awfully Nice to Have a Penis?' av en underholder, ankommer en ekstremt fet mann. Han kan spise mye, men også kaste opp ganske rikelig. Mannen med ljåen bringer menneskelivets siste stadium, døden, med et besøk til en herskapelig villa, hvor folkene der er ganske interessert i ham. Men livet stopper ikke ved døden. Det videre til himmelen, hvor det alltid er jul.

Monty Python-gruppens gjenforening på scenen for første gang på over 30 år, og for aller siste gang.